02:18 08-05-2026

En vill K39 mot skyene — og Kimera skriver om sitt eget regelverk

Kimera Automobili viser K39 ved Comosjøen: en ekstrem bakkeracer for Pikes Peak og en roligere gateversjon. Firesylindringen fra EVO37/38 byttes ut med V6 eller V8.

Kimera Automobili har skapt seg et navn på Lancia-inspirerte restomods, men det neste prosjektet tar merket langt utenfor den vanlige formelen. Den nye K39 får sin debut på Concorso d’Eleganza Villa d’Este ved Comosjøen — og det blir mye mer enn enda en pen variasjon over en klassiker.

Den italienske produsenten har jobbet med K39 i over to år. Bilen ble første gang vist allerede i 2024, gjennom en serie fotorealistiske renderinger — og allerede da var det snakk om å kjøre den i Pikes Peak International Hill Climb. Tidsplanen forskjøv seg, men ideen forsvant ikke: Kimera kunngjør nå at racingversjonen skal være klar for klatringen til Pikes Peak neste år.

Til Villa d’Este kommer hele to varianter. Den første er en ekstrem bil for fjellracet, den andre en mer dempet gateversjon. Selv om «dempet» er et relativt begrep her: man ser allerede en kraftig frontsplitter, store luftinntak på panseret, gjeller over forhjulene og en stor bakvinge.

© kimera-automobili.com

Race-K39 blir enda sintere. Etter teaserne å dømme får den en langt mer massiv frontsplitter, et luftinntak på taket for motorkjøling og en enorm bakvinge. På Pikes Peak er ikke det pynt: i klatringen mot toppen trenger bilen marktrykk, kjøling og stabilitet, for der oppe kjemper farten ikke bare mot asfalten, men også mot høyden.

Den største endringen er skjult under karosseriet. Forgjengerne EVO37 og EVO38 lente seg på en 2,1-liters firesylindret motor med kombinert overlading. K39 får ikke den motoren. Kimera antyder en V6 eller en kraftigere V8 — noe som betyr at det nye prosjektet skal bli mer enn bare en videreføring av gamleskolen, snarere en mer seriøs maskin både i ytelse og karakter.

For Kimera er dette et risikabelt, men logisk steg. Merket har allerede bevist at det kan håndtere Lancia-arven. Nå må det vise at det kan leve på mer enn bare nostalgi. K39 ser ut som nettopp et slikt forsøk: mindre museumsromantikk, mer aerodynamikk, kraft og fjellsinne.