16+

EU Industriakseleratorloven: Ny lov for industri og elbiler

© A. Krivonosov
EU-kommisjonen publiserer Industriakseleratorloven for å styrke industrien, redusere kinesisk import og påvirke elbilmarkedet med nye krav.
Michael Powers, Editor

EU-kommisjonen er i ferd med å publisere Industriakseleratorloven, et lovforslag som har som mål å styrke EU-industriens konkurransekraft og redusere avhengigheten av billige kinesiske importvarer.

I følge utkast til dokumenter vil «lavkarbon»- og «Produsert i Europa»-krav gjelde for offentlige anskaffelser og subsidiefordeling i strategiske sektorer som aluminium, sement, stål, vindturbiner og elbiler.

Initiativet har som mål å øke industrisektorens andel av EUs økonomi til 20 prosent innen 2035, opp fra dagens 14 prosent.

Dokumentet har imidlertid utløst betydelige uenigheter. Opprinnelig ble det foreslått at lavkarbonstål måtte utgjøre om lag 70 prosent av produksjonen for å kvalifisere til subsidier, men den nyeste versjonen har senket denne terskelen til 25 prosent. Bransjerepresentanter, inkludert Hydrogen Europe, har uttrykt skuffelse over omfanget av disse justeringene.

Et sentralt spørsmål gjenstår tolkningen av «Produsert i Europa». Diskusjonene pågår om definisjonen vil være begrenset til EU-land og deltakere i det indre markedet som Norge, Island og Liechtenstein, eller utvidet til å inkludere Storbritannia og land med offentlige anskaffelsesavtaler.

Dokumentet krever også strengere kontroller med utenlandske investeringer, med krav om teknologioverføringer og involvering av europeiske selskaper.

I praksis fungerer Industriakseleratorloven som Europas svar på den amerikanske inflasjonsreduksjonsloven og Kinas modell for industriell støtte. Dersom den vedtas i en streng form, vil bilprodusenter som lager elbiler i EU få en fordel fremfor importerte modeller fra Kina. Dette kan endre prismønsteret i det europeiske elbilmarkedet allerede i 2027–2028.

Samtidig øker risikoen for handelstvister og gjengjeldelsestiltak fra Beijing. For bilindustrien betyr dette en overgang mot dypere lokalisering av batterier, stål og komponenter, noe som vil kreve betydelige investeringer, men som på sikt kan styrke EUs strategiske autonomi.